Vin-legging som hobby.(eller hodeverk?) (Sist oppdatert 1.12.2014) Siden er vist ganger.
Etter flere oppfordringer besluttet jeg å prøve å lage en liten veiledning i vinlegging.
Det å legge vin er en hobby som krever tålmodighet. Og selv om du er tålmodig, er det ikke sikkert at resultatet blir vellykket. Jeg vil i det følgende gi deg noen råd som jeg selv har fulgt og som har gjort at vinen stort sett er blitt god. Jeg kan selvsagt ikke gi noen garantier....Det finnes mange måter å legge vin på.
Innhold:
Dette
trenger du av
utstyr
Har du
aldri satt vin før?
Noen
praktiske råd før du
begynner..
Om
råstoffene
Om
tilsetningsstoffene
Forskjellige tilsettingsstoffer og hva de brukes til
Hva er forskjellen
mellom hetvin og lettvin/bordvin?
Slik
gjør du (vanlig
framgangsmåte)
Oppskrifter
1 vinballong enten av plast eller glass. Jeg
bruker 25 - 30 liters
plastkanner og glassballonger.
1 stor plastbøtte eller annet plastkar på ca 20 - 30 liter.
1 termometer til å måle vanntemperaturen med.
Gjærlås med kork eller gummihette som passer til vinballongen
Bærsil (saftsil) dvs striepose opphengt på stativ til å frasile saften
med.
Hevert (eller slange) til å tappe om vinen med.
Alt utstyr må være rent. Plast kan vaskes med kokende vann. Ikke bruk kokende vann på glassballonger, da sprekker de. Det finnes også spesielle rengjøringsmidler å få kjøpt. (Ikke bruk såpe. Hvis du bruker såpe må du skylle mange ganger for å få ut såperestene).
Det er viktig at det brukes redskaper av tre, plast, eller rustfritt stål til dette arbeidet. Fruktsyren vil løse opp jernredskaper, og det vil vanskeliggjøre gjæringen, og vinen kan i tillegg bli misfarget.
Har du
aldri satt vin før?
Da anbefaler jeg å begynne med et ferdig sett
feks en eller
annen "hurtigvin", "tre-ukers vin" eller liknende. Disse får du
kjøpt i de fleste større dagligvarebutikker. Det følger ofte gode
bruksanvisninger med.
Det er ikke på grunn av vinen jeg anbefaler dette, men fordi det er
enkelt å få med seg
de enkelte arbeidsoppgavene - og så får du resultatet på kort tid. Når
du har prøvd
dette er det lettere å fortsette med frukt/bær helt fra bunnen av.
Kanskje har du noen
frukttrær eller bærbusker i hagen? De følgende oppskrifter er beregnet
for deg som vil
sette vin av frukt og bær.
Noen praktiske råd
før du
begynner..
Noter enten i en bok eller på en kartong-bit
som du fester med
hyssing til ballongen hva du gjør og dato. Dersom du foretar målinger
feks med
oechslevekt eller vinalkoholmeter, så skriver du opp resultatene
etterhvert. Har du flere
ballonger, synes jeg det er det en fordel å merke dem med nummer feks
med vannfast tusj.
Om råstoffene
Til vinlegging må det bare brukes friske bær
og frisk frukt.
(Bruk aldri gammel eller råtten vare. Det passer best som kompost.)
Jeg har frosset alle bær/frukt før legging. Jeg får da mer saft ut av
frukt/bær, det
er lettere å få saften ut og vin som er lettere å få klar. Dette har
også den
fordelen at du ikke må legge vinen den dagen du får frukten i hus, men
kan vente til en
dag det passer deg. (Hvis du har liggende bær i fryseboksen, som du
ikke har tenkt å
bruke til noe annet, kan vinlegging være en god måte å bruke dem på...)
For å tine
bærene bruker jeg å helle kokende vann over dem (unntatt rabarbraen som
jeg henger i
bunter og lar tine selv.) Legg et klede eller liknende over og vent til
alt er tint.
Kontroller med termometeret.
Du kan også kjøpe saft-konsentrater som er ferdig presset og silt. Det
er selvsagt
enklere og mindre arbeid enn å starte helt fra frisk frukt.
Kvaliteten på vannet du bruker er avgjørende for den ferdige vin,
"dårlig"
vann må filtreres, eller kan også kokes. Har du dårlig vann, bør du
kanskje vurdere å
hente fra et sted det er godt. (Det er meget godt vann i Sandeid,
kildevann.....)
Til innhold
| Bentonit. | Feller ut eggehvitestoffene |
| Gelantine | Klaringsmiddel |
| Gjærnæring | Brukes for å få gjæringen til å gå bedre. Det er ikke nødvendig å bruke gjærnæring til alle typer vin, men det skader ikke. Les oppskriften. |
| Kaliumsorbat (E202) | Gjærstopp, konserveringsmiddel. |
| Kaliumsulfit (E224). | Svovel som reduserer faren for bakterieangrep. Konserveringsmiddel. |
| Kieselsol | Klaringsmiddel |
| Kritt | Brukes til å fjerne (nøytralisere) oksalsyre (spesielt i rabarbravin) |
| Pectolase. | Enzym som bryter ned pectinstoffer. |
| Sitronsyre (E330) | Kompletterer og
utfyller syren i fruktsaften. |
| Svovlingstabletter. | Disse skal hindre at villgjær og andre vinbakterier ødelegger vinen. |
Før du går igang må du kontrollere at du har alle
ingrediensene
du trenger, sjekk oppskriften. Vanligvis må du ha: sukker, gjær,
gjærnæring,
svovlingstabletter og frukt/bær eller saftkonsentrat. Kontroller også
volumet av
vinballongen du skal bruke , og regn ut hvor mye du trenger av
ingrediensene.
Dersom du har kjøpt vingjær eller ferdig saftkonsentrat, bør du lese
gjennom
rettledningen som følger med (sjekk også holdbarhetsstempelet!)
8. Ca 1 måned etter at gjæringen er forbi (det
bobler ikke i gjærlåsen) bør vinen stikkes om, dvs at vinen skal
skilles mest mulig fra bunnfallet som kastes. Først settes ballongen på
et bord og står helt i ro et par dager. Tapp så vinen over på en annen
ballong eller i et annet kar ved hjelp av en hevert. Det gjelder å få
med seg mest mulig vin og minst mulig bunnfall. Gjør rent gjærlåsen,
gummihetten og ballongen. Fyll nytt vann i gjærlåsen og sett vinen på
et kjølig sted (10 - 15 o C) i ca 3 mnd før neste
omstikking. Husk å svovle ved hver omstikking.
9. Når vinen er helt klar kan den tappes på flasker.
Dersom du synes vinen er for tørr(sur), kan du ettersøte den mens den
fremdeles er på ballongen. Prøv med ca 50 g sukker om gangen. Oppløs
sukkeret i litt av vinen og hell det tilbake på ballongen, og prøv deg
fram, til du synes vinen er passe.
Til slutt husk at vinen vil smake bedre etter lagring og bør være minst
1 år før den drikkes.
Alle oppskrifter er til 10 liter vin. Skal du legge feks 20 liter, må du ha dobbelt så mye som angitt i oppskriften, og skal du sette 25 liter må du gange (multiplisere) X med 2,5.
Rognebærvin
2,0 kg rognebær
0,5 kg rosiner
2,7 kg sukker
gjærnæring
vingjær
1 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasseVanlig framgangsmåte.
Rabarbravin
Bruk bare velmodne bær. Bærene kan med fordel fryses før vinleggingen. Bør lagres lenge (2-3 år) for å bli god.3,3 kg rabarbra
3,o kg sukker
3 g gjærnæring
vingjær
1,5 g kritt pr kg rabarbra
1/2 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasseFrossen rabarbra trenger ikke knuses eller kuttes opp, men kan med fordel henges opp(bind en hyssing rundt midten av hver bunt) og saften renner ut når rabarbraen tiner. Saften helles forsiktig på ballong og tilsettes ca 300 g sukker Tilsetter gjær, gjærnæring og svovling. Etter 3 -7 dager går du vider til pkt 5 ovenfor.
Plommevin
5,0 kg plommer
2,7 kg sukker
4 g gjærnæring
vingjær
1 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasseVanlig framgangsmåte.
Bruk bare velmodne plommer.
Ripsvin
3,0 kg røde ripsbær
2,8 kg sukker
3 g gjærnæring
vingjær
1/2 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasseVanlig framgangsmåte.
Bruk bare velmodne bær.Stikkelsbær
3,0 kg stikkelbær
2,5 kg sukker
4 g gjærnæring
vingjær
1/2 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasseVanlig framgangsmåte.
Bruk bare velmodne bær.Solbær
2,8 kg solbær
2,8 kg sukker
3 g gjærnæring
vingjær
1 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasseVanlig framgangsmåte.
Bruk bare velmodne bær.Epler
6,5 kg epler
2,5 kg sukker
3 g gjærnæring
vingjær
1/2 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasseVanlig framgangsmåte.
Høst/vinterepler gir best vinPortvin
1,0 kg kirsebær
1,0 kg bringebær
0,5 kg solbær
0,5 kg stikkelsbær eller blåbær
1,0 kg rips
0,5 kg rosiner
3,0 kg sukker
vingjær
1 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse.Vanlig framgangsmåte
Denne oppskriften har jeg fått fra Ole Puntervold:
3,5 kg krekling
0,5 kg rosiner
2,0 kg sukker
Følg ellers oppskriften i bruksanvisningen til Kargus vingjær. Bruk type 1 (rød pakning). Start med rosiner + 3 liter vann + gjær. Når dette har gjært en dag legges kreklingen i. Press fra saften etter 2-3 dager.
Meny og andre sider
Home