MENY

 

Vin-legging som hobby.(eller hodeverk?) (Sist oppdatert 1.12.2014) Siden er vist ganger.

Etter flere oppfordringer besluttet jeg å prøve å lage en liten veiledning i vinlegging.

Det å legge vin er en hobby som krever tålmodighet. Og selv om du er tålmodig, er det ikke sikkert at resultatet blir vellykket. Jeg vil i det følgende gi deg noen råd som jeg selv har fulgt og som har gjort at vinen stort sett er blitt god. Jeg kan selvsagt ikke gi noen garantier....Det finnes mange måter å legge vin på.


Innhold:
Dette trenger du av utstyr
Har du aldri satt vin før?
Noen praktiske råd før du begynner..
Om råstoffene
Om tilsetningsstoffene
Forskjellige tilsettingsstoffer og hva de brukes til
Hva er forskjellen mellom hetvin og lettvin/bordvin
?
Slik gjør du (vanlig framgangsmåte)
Oppskrifter

Til hovedsiden


Dette trenger du av utstyr:

1 vinballong enten av plast eller glass. Jeg bruker 25 - 30 liters plastkanner og glassballonger.
1 stor plastbøtte eller annet plastkar på ca 20 - 30 liter.
1 termometer til å måle vanntemperaturen med.
Gjærlås med kork eller gummihette som passer til vinballongen
Bærsil (saftsil) dvs striepose opphengt på stativ til å frasile saften med.
Hevert (eller slange) til å tappe om vinen med.

Alt utstyr må være rent. Plast kan vaskes med kokende vann. Ikke bruk kokende vann på glassballonger, da sprekker de. Det finnes også spesielle rengjøringsmidler å få kjøpt. (Ikke bruk såpe. Hvis du bruker såpe må du skylle mange ganger for å få ut såperestene).

Det er viktig at det brukes redskaper av tre, plast, eller rustfritt stål til dette arbeidet. Fruktsyren vil løse opp jernredskaper, og det vil vanskeliggjøre gjæringen, og vinen kan i tillegg bli misfarget.


 Til innhold  

Har du aldri satt vin før?
Da anbefaler jeg å begynne med et ferdig sett feks en eller annen "hurtigvin", "tre-ukers vin" eller liknende. Disse får du kjøpt i de fleste større dagligvarebutikker. Det følger ofte gode bruksanvisninger med. Det er ikke på grunn av vinen jeg anbefaler dette, men fordi det er enkelt å få med seg de enkelte arbeidsoppgavene - og så får du resultatet på kort tid. Når du har prøvd dette er det lettere å fortsette med frukt/bær helt fra bunnen av. Kanskje har du noen frukttrær eller bærbusker i hagen? De følgende oppskrifter er beregnet for deg som vil sette vin av frukt og bær.


Noen praktiske råd før du begynner..
Noter enten i en bok eller på en kartong-bit som du fester med hyssing til ballongen hva du gjør og dato. Dersom du foretar målinger feks med oechslevekt eller vinalkoholmeter, så skriver du opp resultatene etterhvert. Har du flere ballonger, synes jeg det er det en fordel å merke dem med nummer feks med vannfast tusj.


Om råstoffene
Til vinlegging må det bare brukes friske bær og frisk frukt. (Bruk aldri gammel eller råtten vare. Det passer best som kompost.)
Jeg har frosset alle bær/frukt før legging. Jeg får da mer saft ut av frukt/bær, det er lettere å få saften ut og vin som er lettere å få klar. Dette har også den fordelen at du ikke må legge vinen den dagen du får frukten i hus, men kan vente til en dag det passer deg. (Hvis du har liggende bær i fryseboksen, som du ikke har tenkt å bruke til noe annet, kan vinlegging være en god måte å bruke dem på...) For å tine bærene bruker jeg å helle kokende vann over dem (unntatt rabarbraen som jeg henger i bunter og lar tine selv.) Legg et klede eller liknende over og vent til alt er tint. Kontroller med termometeret.
Du kan også kjøpe saft-konsentrater som er ferdig presset og silt. Det er selvsagt enklere og mindre arbeid enn å starte helt fra frisk frukt.
Kvaliteten på vannet du bruker er avgjørende for den ferdige vin, "dårlig" vann må filtreres, eller kan også kokes. Har du dårlig vann, bør du kanskje vurdere å hente fra et sted det er godt. (Det er meget godt vann i Sandeid, kildevann.....)

  Til innhold


Om tilsetningsstoffene
Dette trenger du:
Gjær. Jeg bruker spesiell vingjær for hetvin. Men du kan også bruke tørrgjær beregnet for baking (les på pakken).
Sukker. Bruk vanlig hvitt sukker.
Svovlingstabletter. Disse skal hindre at villgjær og andre vinbakterier ødelegger vinen. Se bruksanvisningen som følger pakken.
I tillegg kan du ha bruk for : sitronsyre, gjærnæringssalt, kritt, (les oppskriften)

 


Forskjellige tilsettingsstoffer og hva de brukes til.
NB! Ikke bli forvirret. Du trenger ikke alt dette!
Bentonit. Feller ut eggehvitestoffene
Gelantine Klaringsmiddel
Gjærnæring Brukes for å få gjæringen til å gå bedre. Det er ikke nødvendig å bruke gjærnæring til alle typer vin, men det skader ikke. Les oppskriften.
Kaliumsorbat (E202) Gjærstopp, konserveringsmiddel.
Kaliumsulfit (E224). Svovel som reduserer faren for bakterieangrep. Konserveringsmiddel.
Kieselsol Klaringsmiddel
Kritt Brukes til å fjerne (nøytralisere) oksalsyre (spesielt i rabarbravin)
Pectolase. Enzym som bryter ned pectinstoffer.
Sitronsyre (E330) Kompletterer og utfyller syren i fruktsaften.
Svovlingstabletter. Disse skal hindre at villgjær og andre vinbakterier ødelegger vinen.

Til innhold


Hva er forskjellen mellom hetvin og lettvin/bordvin?
Det er alkoholinnholdet i vinen som avgjør om det er hetvin eller lettvin/bordvin. Lettvin/ bordvin inneholder under 14 % alkohol, vanligvis 10 - 13 %. Den brukes mest som vin til maten. Hetvin inneholder over 14 % alkohol, vanligvis 16 - 20 %.
Slik gjør du (vanlig framgangsmåte) for hetvin.

Før du går igang må du kontrollere at du har alle ingrediensene du trenger, sjekk oppskriften. Vanligvis må du ha: sukker, gjær, gjærnæring, svovlingstabletter og frukt/bær eller saftkonsentrat. Kontroller også volumet av vinballongen du skal bruke , og regn ut hvor mye du trenger av ingrediensene.
Dersom du har kjøpt vingjær eller ferdig saftkonsentrat, bør du lese gjennom rettledningen som følger med (sjekk også holdbarhetsstempelet!)


Vin laget av frukt og bær.
1. Vask frukt og bær med skall slik at de ikke mister for mye saft. Bløte bær settes uten vasking. Det er ikke nødvendig å fjerne stilker og risp fra feks solbær og rips..
2. Rens frukten grundig, råte og skadde deler fjernes. Skjær frukten i små stykker, kvern kan også brukes, eller knus frukten. Ikke mos den for fint, det kan da bli vanskelig å sile fra mosten. Det er viktig at det brukes redskaper av tre, plast, eller rustfritt stål til dette arbeidet. Frossen rabarbra trenger ikke knuses eller kuttes opp, men kan med fordel henges opp(bind en hyssing rundt midten av hver bunt) og saften renner ut når rabarbraen tiner.
3. Tilsett lunkent vann til fruktmassen er dekket, og litt til. Kontroller at temperaturen er mellom 15 og 25 oC før du tilsetter gjær, gjærnæring og svovling. Tilsett 200 gram sukker og rør godt. Dekk til massen med et klede eller plastfolie. La massen stå i 3 - 7 dager under stadig omrøring.
4. Sil fra saften feks gjennom et klede av gas, bærsil (saftsil) dvs striepose opphengt på stativ til å frasile saften med. Saften (mosten) kan presses ut ved å vri posen. Resten kan røres ut i litt lunkent vann og siles på nytt. Deretter kastes det.
5. Løs opp ca halvparten av sukkeret i den frasilte saften som så helles på ballongen. Fyll på vann (ca 20 oC) til 3/4 av sluttvolumet. Ryst ballongen forsiktig og sett bomullsdott i åpningen. Ballongen rystes forsiktig flere ganger hver dag.
6. Etter at vinen har gjæret i 6- 10 dager løses den siste halvpart av sukkeret i den gjærende mosten. Det beste er å helle noe av den gjærende mosten over i en plastbøtte eller liknende og røre ut sukkeret slik at det er helt oppløst. Oppløsningen helles forsiktig tilbake og ballongen rystes forsiktig.
7. Etter 2- 3 dager eller når den verste skummingen har gitt seg, fylles det resterende vannet på ballongen slik at denne blir full. Sett på gummihette og gjærlås og sett ballongen til utgjæring. Utgjæringen tar vanligvis 4 - 12 uker.

8. Ca 1 måned etter at gjæringen er forbi (det bobler ikke i gjærlåsen) bør vinen stikkes om, dvs at vinen skal skilles mest mulig fra bunnfallet som kastes. Først settes ballongen på et bord og står helt i ro et par dager. Tapp så vinen over på en annen ballong eller i et annet kar ved hjelp av en hevert. Det gjelder å få med seg mest mulig vin og minst mulig bunnfall. Gjør rent gjærlåsen, gummihetten og ballongen. Fyll nytt vann i gjærlåsen og sett vinen på et kjølig sted (10 - 15 o C) i ca 3 mnd før neste omstikking. Husk å svovle ved hver omstikking.
9. Når vinen er helt klar kan den tappes på flasker.
Dersom du synes vinen er for tørr(sur), kan du ettersøte den mens den fremdeles er på ballongen. Prøv med ca 50 g sukker om gangen. Oppløs sukkeret i litt av vinen og hell det tilbake på ballongen, og prøv deg fram, til du synes vinen er passe.
Til slutt husk at vinen vil smake bedre etter lagring og bør være minst 1 år før den drikkes.

Til innhold


Oppskrifter

Rognebærvin
Rabarbravin 

Plommevin
Ripsvin
Stikkelsbær
Solbær
Epler
Portvin
Krekling (krekebær)
 

Alle oppskrifter er til 10 liter vin. Skal du legge feks 20 liter, må du ha dobbelt så mye som angitt i oppskriften, og skal du sette 25 liter må du gange (multiplisere) X med 2,5.

 


Rognebærvin
2,0 kg rognebær
0,5 kg rosiner
2,7 kg sukker
gjærnæring
vingjær
1 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse

Vanlig framgangsmåte.
Bruk bare velmodne bær. Bærene kan med fordel fryses før vinleggingen. Bør lagres lenge (2-3 år) for å bli god.

Til oppskrifter

Rabarbravin 

3,3 kg rabarbra
3,o kg sukker
3 g gjærnæring
vingjær
1,5 g kritt pr kg rabarbra
1/2 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse

Frossen rabarbra trenger ikke knuses eller kuttes opp, men kan med fordel henges opp(bind en hyssing rundt midten av hver bunt) og saften renner ut når rabarbraen tiner. Saften helles forsiktig på ballong og tilsettes ca 300 g sukker Tilsetter gjær, gjærnæring og svovling. Etter 3 -7 dager går du vider til pkt 5 ovenfor.

Til oppskrifter

 

Plommevin

5,0 kg plommer
2,7 kg sukker
4 g gjærnæring
vingjær
1 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse

Vanlig framgangsmåte.

Bruk bare velmodne plommer.

Til oppskrifter

 

Ripsvin
3,0 kg røde ripsbær
2,8 kg sukker
3 g gjærnæring
vingjær
1/2 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse

Vanlig framgangsmåte.
Bruk bare velmodne bær.

Til oppskrifter

 

Stikkelsbær

3,0 kg stikkelbær
2,5 kg sukker
4 g gjærnæring
vingjær
1/2 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse

Vanlig framgangsmåte.
Bruk bare velmodne bær.

Til oppskrifter

 

Solbær

2,8 kg solbær
2,8 kg sukker
3 g gjærnæring
vingjær
1 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse

Vanlig framgangsmåte.
Bruk bare velmodne bær.

Til oppskrifter

 

Epler

6,5 kg epler
2,5 kg sukker
3 g gjærnæring
vingjær
1/2 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse

Vanlig framgangsmåte.
Høst/vinterepler gir best vin

Til oppskrifter

 

Portvin

1,0 kg kirsebær
1,0 kg bringebær
0,5 kg solbær
0,5 kg stikkelsbær eller blåbær
1,0 kg rips
0,5 kg rosiner
3,0 kg sukker
vingjær
1 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse.

Vanlig framgangsmåte

Krekling (krekebær)

Denne oppskriften har jeg fått fra Ole Puntervold:

3,5 kg krekling
0,5 kg rosiner
2,0 kg sukker

Følg ellers oppskriften i bruksanvisningen til Kargus vingjær. Bruk type 1 (rød pakning). Start med rosiner + 3 liter vann + gjær. Når dette har gjært en dag legges kreklingen i. Press fra saften etter 2-3 dager.

Til oppskrifter

Til innhold

Til hovedsiden

Meny og andre sider

Home

Tenerife - 2024
Turer i marka på Karmøy 2023
Nyttige linker
Ferie- og reise- linker
Min værstasjon
Små fugler i hagen
Fugler og dyr ved sjøen

Bobil
Ryfylke 2023
Langesund 2023
Risør 2023
Os og Sotra 2023
Trebåtfestivalen i Norheimsund 2023
Ryfylke august 2022
Risør juli 2022
Sverige juni 2022
Hardanger mai 2022
Sørlandet september 2021
Jæren og sørlandet 2021
Lofoten 2021
Jørpeland 2020
Lysebotn og Telemark 2020
Vestlandet 2020
Ulvik i Hardanger pinse 2020
Hardanger 2020
Europa 2019
Nord Norge 2019
Nord Norge 2019 del 2
Ryfylke påske 2019
Italia 2018
Sverige juni 2018
Vardetangen 2018
Sverige april 2018
Sverige 2017
Tyskland 2017
Tyskland 2017 del 2
Tyskland 2017 del 3
Tyskland 2017 del 4
Tyskland 2017 del 5
Hardanger 2017
Sørlandet påsken 2017
Bohuslän høstferie 2016
Lofoten 2016
Lofoten 2016 del 2
Lofoten 2016 del 3
Lofoten 2016 del 4
Hardanger pinse 2016
Danmark sommer 2015
Sørlandet påsken 2015
Østlandet høstferie 2014
Mjøsa høstferie 2015
Vestlandet sommer 2014
Malmø påsken 2014
Europa sommer 2013
Stockholm Høst 2013
Helgetur til Bømlo
Karlstad Høst 2012
Sverige sommer 2012
Pakkeliste

Ferie i Syden
Våre turer til Syden
Tenerife – Kanariøyene
Tenerife – Teide
Tenerife - 2012
Tenerife - 2015
Tenerife - 2016
Tenerife - 2017
Tenerife - 2018
Tenerife - 2024
Torremolinus - 2018
Malaga 2022
Lanzarote - Kanariøyene 2002
Lanzarote 2012
Fuerteventura - Kanariøyene 2009
Gran Canaria - Kanariøyene 2003
Gran Canaria - Amadores 2011
Gran Canaria - Puerto Rico 2014
Gran Canaria - Maspalomas 2019
Gran Canaria - Maspalomas 2022
Gran Canaria - Maspalomas 2023
Gran Canaria - Sonnenland 2019
Gran Canaria - Sonnenland 2020
Ayia Napa - Kypros 2000
Kreta - Chania, Kato Daretso 2006
Kreta - Chania, Platanias 2007
Kreta - Agia Marina 2019
Alanya - Tyrkia 2005
Side - Tyrkia 2013
Side - Tyrkia 2015
Alcudia - Mallorca
Rhodos 2011
Rhodos 2012
Forslag pakkeliste

Turer og ferie
Turer i marka på Karmøy 2023
Paris og Disneyland
Disneyland
Bournemouth ferie i England
Seilferie i Rogaland og Hordaland
Seilferie Hardangerfjorden
Seiltur til Kvitsøy
Turistinformasjon om Sandeid
Ferie- og reise- linker
Tall Ships Race 2011
Tall Ships Race 2011 Galleri

Bilder
Fugler og dyr ved sjøen
Små fugler i hagen
Steinkobbe på Sandve
Bilder fra Sandve
Utsikt fra min veranda
Rådyr langs veien
Utsikt fra Hovda
Dugnad på midtre lekeplass
Lysenuten i Vindafjord
Alger ved Sevlandsvik
Fisk og sjødyr i Sandeidfjorden
Fisk i havet ved Sandve
Lysenuten i Vindafjord
Selbu og Selbusjøen
BE-dagene på Storefjell 1999
Gamle postkort fra Vikedal
Jakten på rotta

Mat og drikke
Rense og filetere fisk
Salting av fisk
Salting av sild
Kaldrøyking av fisk
Varmrøyking av fisk
Grilling av fisk
Enkle og gode retter
Fisk og sjødyr i Sandeidfjorden
Steinbit, brosme, breiflabb
Makrell
Skjell, østers og musling
Slik åpnes østers
Hjemmelaget vin

Slekt
Slektsbok
Etterlysning
Om meg selv

Div andre
Gjestebok
Kontaktinformasjon
Søk og finn - søkeside
Innhold

(ikke oppdaterte sider)
Litt om Vindafjord
Tall fra Vindafjord
Litt fra Karmøy
Tall fra Karmøy
Flere Tall fra Karmøy
Min baksite
Og dagene kommer..
English index