Og dagene kommer og går.....

År 2000

Så e' de' øve - det så me så lenge har gått og forberedt oss på! Ja for du har vel ikkje glemt det Y2k eller sagt på norsk år(Year) 2000 (2k)?? Eller e' de' bare fordi alt gjekk så bra - ingen problemer - ja, ja, problemene va' i alle fall små. Jo me må vel innrømma at den gamle PC-en, han (eller e' det ei hu?) endra datoen te' 4. Januar 1980 - så det va' jo krise. Eg ønske ofta at eg e' ein PC så eg kan skru datoen tebage. PC-en begynte på nytt, og eg sko ikkje ha någe i mot å begynna igjen 4. Januar 1980 - tenk skru både den eina og den andra klokkå tebage i tid - få lov te å gjørr alt det domma eg har gjort ein gong te'.

Vel - de' va' bare ein drømm.

For å sei de' så de' e', så merke eg ikke store forskjell på at eg e' inni et nytt og moderne nytt tusenår. Eg synes det går me' det sama. Jobben e' den sama, rekningane e' ikkje blitt færre elle mindre. Joda - bensinen e' blitt dyrare og sikkert møje a'ent.

Torsdag 4.november 1999

Og i dag er vi alvorlige, for nå er det snart år 2000, tusenårsskiftet, og nytt ord er blitt på mote: millenium. Og for de som ikke vet det så er det engelsk og betyr årtusen, tusenårsfest. Selve ordet er en nydannelse fra latin (mille = tusen, annus = år)
Ikke nok med det. Alle må være i beredskap, for det kan skje ting med datamaskinene våre: De kan slutte å fungere. Konsekvensene kan bli store: Videoen slutter å virke, strømmen kan bli borte noen timer, telefonen kan kanskje ikke brukes, bensinpumpene står, Vannet kan bli borte i kranen (så får du ikke vaske deg), varene i butikkene får du ikke kjøpe for kassaapparatene ikke virker. Men det som vel blir verst er vel at bankene sine datamaskiner beregner rentene fra 1999 til 1900, i stedet for fra 1999 til 2000, og da må de som har penger i banken betale for å ha pengene der i stedet for å få renter. Og vi som har lån vi tjener store penger, for vi får rentene i stedet for å betale. Dette kan bli spennende allikevel.
Jeg begynner å bli så gammel at jeg husker da kraftledingene blåste og iste ned på begynnelsen av 80-tallet. Da var vi uten strøm i Vikedal i ca 10 dager. (Men da var telefonen manuell, dvs at det var en dame (et menneske) som koblet sammen ledningene (på samme måte som vi trekker ut et støpsel eller kontakt i veggen)). Så frøs hovedvannledningen i Vikedal, og vi var uten vann fra 2. juledag og til nyttår. Men vi hentet vann i bekken og klarte oss allikevel.
Både private firma, stat, fylker og kommuner har hatt konsekvensutredninger, og funnet ut hvilke maskiner og deler av datastyringene som kanskje ikke kommer til å virke. Disse delene er skiftet ut og alle er godt forberedt. Men i tillegg blir mange av oss ansatte nødt til å feire den store begivenheten, nyttårsaften år 2000, på jobb, og ikke sammen med familie og barn. Vi skal være i beredskap for å ta viktige beslutninger på vegne av alle andre i samfunnet.
Neida, jeg mener ikke at det er galt å være i beredskap. Jeg mener bare det at det kanskje kan virke litt overdrevet. Samfunnet påtar seg etter min mening et altfor stort "ansvar". Vi vanlige folk får jo ikke tenke selv.
Hva vil det stå i avisene hvis noe svikter? Jo der vil de lete etter en syndebukk som ikke har gjort jobben - og han er i det offentlige. - for "dette burde kommunen eller staten eller politiet eller alle andre offentlige ha gjort."
Nei jeg tar det hele med ro og øser meg ikke opp. Det er jo bare en ny dag som alle andre nye dager. Jeg har selvsagt tenkt litt på det og forberedt meg litt: Bensintanken på bilen er full, en 25 liter plastkanne er fylt med vann, et helt skap er fylt opp med diverse hermetikk og knekkebrød, tørrfisk har jeg på veggen. Ellers har jeg sørget for et rikholdig utvalg av stearinlys, fyrstikker, batterier til lommelyktene og den gamle lommeradioen og til mobiltelefonen, sykkelen og skiene er blitt tørket for støv og vedboden er full. 5 liter lampeolje til parafinlyktene og den gamle primusen og 5 liter rødsprit til stormkjøkkenet er også på plass. Strømaggregatet er allerede testet, men du verden - jeg har glemt å kjøpe oppvaskmiddel og vaskepulver for manuell vasking. Det eneste jeg har er for maskin.. Vi skulle nesten tro det var verdens undergang!!?

Onsdag 06.10.99

En fantastisk fin høst har gjort at min tid bak tastaturet er redusert til det minimale. (I alle fall her hjemme). I løpet av de fire siste dagene har jeg hatt tre fine fjellturer etter arbeidstid. Til Ongelsvatnet for å fiske, mot Lysenuten på tur og til Øktarenuten på tur. Selv om kveldene blir kortere og kortere er det ennå noen timer som kan brukes. 4 ørreter på bålet, med salt og krydder i folie. Varme poteter og smør under en hilder. Vær som skifter fra sol til regn og med et fantastisk lysskue over de vakre høstfargene iblandet regnbuen.
Så plutselig kommer en flokk hjort mot oss, 5 fine dyr passerer bare 50 meter borte. Med to kamera blir vi så betatt at vi bare klarte å ta ett bilde(vi torde ikke røre oss), så noen minutter senere kommer 3 andre dyr samme vei, men de oppdaget oss først og snudde. Det var flott å se dem levende i terrenget (jeg burde vel vente med å skrive dette til jakten er over).

Søndag 12. September

Så kom tropenatten. Etter mine målinger har vi ikke hatt det før i år. Vi har vært temmelig nær, men i natt kl 02.00 var det 22 grader, det samme var det kl 06.00 i morges. Den varm vinden gjør at det blir helt sydlandske stemninger. Å kunne gå ute midt på natten i bare T-skjorte, og uten å fryse.

Makrellen biter fremdeles, men nå er det en yngre generasjon, de er ikke så store som før, men de er mange.

På vei til Lysenuten i varmen merkes det likevel at høsten kommer. Luften fyltes av grønn-brunt løv fra bjørketrærne hver gang vinden kom i sterke råser. Alle typer sopp dukke fram i skogbunnen. Den sterkt røde fluesoppen er jo vakker og viser godt igjen. Ser vi enda bedre etter er det et utall av sopp litt mer anonyme i brun-gule farger. Ennå er det en del blåbær igjen i lyngen....

Søndag 22.08.99

Stille, søndag morgen. Klokka tikker på kommoden. Tikk, tikk...så hører jeg den godt, tikk, tikk. En veps har forvillet seg inn gjennom det åpne vinduet i soverommet. Og nå vil den ut igjen. Surrer mot vindusruten. Det er vepseår i år. I alle fall er det veps, mye veps ute. Vi må passe på når vi plukker bær, for både jordbær, bringebær, kirsebær og stikkelsbær er noe vepsen liker. Spesielt de som har hengt litt for lenge og er overmodne. Plommene er ikke modne ennå, men jeg vet fra tidligere at konkurransen mellom oss og vepsen om hvem som får spise plommene kan bli stor.

Det plasker og vaker med voldsom intensitet. Makrell og sei glefser i seg av brisling. Brislingen kjemper for livet og prøver å hoppe ut av sjøen. Måkene våkner og vil ha sin del av maten. Måkene skriker og flere og flere fugler kommer til. Etter en stund er det slutt på fiskevak, og måkene setter seg på nausttaket eller svømmer på den blanke sjøen. De utstøter noen sørgelige skrik, som om de klager over at de ble invitert til middag uten å bli mette.

Noen småfugler kvitrer litt mens de hopper under buskene utfor soveromsvinduet på let etter mat. En bil høres i det fjerne, lyden blir sterkere og sterkere. Menneskene er også våkne på en tidlig søndag morgen.
Så tikker klokka på kommoden, tikk, tikk....

Lørdag 21.08.99

Å innrømme at vi har det godt kan være vanskelig. Enda vanskeligere er det å innse det selv. Finne ut at.. jo vi har det godt. I går og i dag gikk jeg tur til fjells sammen med min nabo. Litt over en time bare oppover.. og så ned igjen. Ikke bare det. Blåbær, tyttebær, molter, fuglesang, sauer og lam...sol og blå himmel og svetten renner.. Jo vi finner ut at det gjør godt for kropp og sjel. Kroppen er lett å finne igjen, men hvor er sjelen? Er den i hodet, hjertet, magen, beina eller ennå mer hellig? Konklusjonen var at den var i hele kroppen.... men hvordan ??.. vel.

Vi stoppet opp, så oss om. Det er bær og sopptid. Blomstene er blitt til frø siden sist. De mektige fjellene gjør oss små. Viddene er store. Mot øst ser vi bare vidder, ingen hus eller hytter. Oppe i lia ser vi at noen har bygd jaktbu. Ei jaktbu med utsikt mot der vi vet at hjorten har sitt trekk. Utallige ganger har vi sett spor i snøen akkurat her. Dyretråkket er også tydelig. Også jegerne har sett dette. Men vi treffer sjelden folk her, vi er ikke mange som går i fjellet som ligger like ved der vi bor. Snart smeller det her.... og vi kvier oss litt til å gå.

Himmelen er blå, sola vil snart skjule seg bak Vestbøfjellet.

Våt av svette plukker jeg de siste bringebærene i hagen. Temperaturen i sjøen er 15,5 grader, altfor kaldt for et bad, men sjøen var klar, blå og fristende..men for kald. Det er tid for en dusj...inne. Og jeg tror det var godt for både sjelen og kroppen. Kanskje vi burde gå litt oftere?????

Søndag 15.08.99

 Ferien er over for mange. I løpet av uken begynner skolen - for de som ikke er så gamle at de arbeider. Et godt tegn var ferjekøen i Arsvågen ... laaaang, mange skulle hjem etter både ferie og Sildajazz. Fullt på oppstillingsplassen og en kilometer oppover veien. Og etter å ha passert køen som stod i ro, kom lange og tette køer kjørende, mange hastet avgårde, i håp om å få plass på ferja som skulle gå 17.20. Men de visste ikke at den allerede var full og at det var mange ferjer å stå over før det var deres tur. Men det visste jeg !! Men jeg kunne ikke fortelle til de som kom kjørende imot at de bare måtte smøre seg med tålmodighet - ta det rolig. Jeg var glad for at jeg kjørte mot strømmen. Fra Stavanger var det god plass. Det er et av de mange godene vi har, vi som bor på landet, der de fra byene ferierer, der våre barn vokser opp... et av godene er å kjøre mot strømmen....

Onsdag 11.08.99

Og idag hadde vi solformørkelse.Alle som husket det kikket mot sola ca kl 12.30. Joda det var en liten sprekk i skylaget, så vi fikk se det. Hadde jo laget en liten papp-plate med et knappenålshull i. Jo det var en spesiell følelse - historisk - det er hundre år til neste gang noe slikt skjer, men ellers, vel det var mange som glemte å kikke opp og må nøye seg med å se det hele på film. Og livet går videre uansett.

Litt senere på kvelden hørte jeg en kakling og skravling - og så var det grågåsa på vei sørover. Og dette tegnet har vi sett så mange ganger før. Og selv om vi vet det vil vi ikke innrømme det for oss selv - sommeren er over!!!!
Min datter på 9 år og en venninne holdt på å bade i sjøen da jeg gjorde dem oppmerksom på fuglene. Jeg forklarte at de fløy mot syd og varmere strøk. Men det var jo 18,5 grader i vannet så de kunne ikke forstå at vinteren var nær forestående. Og det har de selvfølgelig rett i. Men det er et uomtvistelig sikkert tegn på at nå er sommeren på alvorlig hell.Makrellen "koker" utfor brygga. Det er mye åt i fjorden i år, men fisken er ikke lett å få på kroken. Men det havner en del fisk på land allikevel. I dag har jeg ikke vert nede og fisket. Men jeg kjenner ennå eimen av makrell og laubærblad fra i går. Jo det er et herlig og sikkert sommertegn. Likevel makrell er ikke som torsk - jeg kan ikke spise for mye av den og ikke for ofte.....

Tilbake til hovedsiden

Siden er vist ganger