Bobil i 2026: Fra vår tur til Flekkefjord
Vi besøker: Egersund, Flekkefjord, Åna-Sira, Jøssingfjord, Sogndalsstrand (Opplysninger
er hentet fra Wikipedia, nve.no, Dalane folkemuseum, brosjyrer, informasjonsmateriell og egne notater.)
NB! Denne siden er under arbeid og bildene har vi tatt selv.
Besøkt av:
(sist oppdatert 30.05.26)

Kart som viser hvor vi kjørte
Dag
1. Sandve - Egersund
Vi startet fra Sandve kl 15. Det er sol, men ikke varmt ca 13 grader. Vi kjørte til Bokn og videre til Egersund. Og var framme i Egersund ca 19.30. Her er det like kaldt og sol.
Egersund eller «okka by» har ca 12 000 innbyggere (2025). Byen har en av de bedre naturlige havner i Norge, og er blant annet Norges største fiskerihavn målt i kvantum ilandført fisk. Egersund er kjent for fajanse og fiske. Egersund Fayancefabrik ble nedlagt i 1979, men Egersund er fremdeles stor innen fiske og sildolje. De første næringsveiene i kommunen var knyttet til sjøen, jordbruk og fedrift.
Sentrum av Egersund
Dag
1. Egersund
Losen er et minnesmerke over en yrkesgruppe som har betydd mye for kystens befolkning og skipsfarten til og fra byen. Den er utført i granitt av billedhuggeren Hugo Wathne.
Losen
Dag
1. Egersund
Vi fikk en plass ved sjøen. Litt trøblete betaling, og egen innlogging og registrering for strøm. Her koster det 300 + strøm.
Egersund havn
Dag
2. Egersund til Flekkefjord
Fint vær. Og vi kjørte videre via E39 til Flekkefjord.
Fra Egersund til Flekkefjord
Dag
2. Flekkefjord Bobilcamp
Vi fikk plass ved sjøen. Men det er mange ledige plasser. I dag skinner solen og det er meldt 18 gr. Det båser litt fra sør. Her betaler vi 340,- m strøm, nett,tømming og fylling.
Flekkefjord bobilcamp
Dag
2. Flekkefjord sentrum
Vi syklet en tur i sentrum.
Bykjernen preges fortsatt av trehusbebyggelse fra tidligere tider. På 1500-, 1600- og 1700-tallet var det utstrakt handelsvirksomhet mellom Holland og sørkysten av Norge. Særlig fisk og eiketømmer ble eksportert fra Norge til Holland. Bydelen Hollenderbyen har fått navn etter de mange hollenderne som slo seg ned i Flekkefjord i denne tiden. Bebyggelsen i sentrumsgatene er nå i ferd med å bli modernisert.
Tettstedet Flekkefjord hadde 6 262 innbyggere (2025)
Flekkefjord sentrum
Dag
3. Åna-Sira
Etter frokost pakket vi og kjørte hjemover igjen. Vi valgte å følge RV44 som er en del av Nasjonal turistveg Jæren. Nasjonal turistveg Jæren går mellom Bore og Flekkefjord med avstikker til Sogndalsstrand.
Det er bratt og mange krappe svinger ned til Åna-Sira. Her er det også en bobilparkering.
Åna-Sira
Dag
3. Jøssingfjord
Deponidam 1 ligger i sydenden av Gauknetjørna og knyttet til driften av dagbruddet på Tellnes bergverk. Her er europas største ilmenittforekomst (titanjernstein). Selskapet Titania A/S har stått for driften på Tellnesbruddet siden 1960-tallet, og er blant verdens største produsenter av titanmineraler. Ilmenittkonsentrat brukes til å lage hvitt titanpigment, som brukes i maling, papir og plast. For å drive virksomheten trengs driftsvann og avløpsvannet må deponeres. Vannet fra driften føres over i et deponi der finstoffet synker til bunn og avleires, et såkalt slamdeponi.
Dam 1 sto klar til dette formål i 1993. Den ligger 200 meter over havet, er 70 meter høy og damkronen har en lengde på 420 meter. (Kilde: nve.no)
Deponidam 1 i Jøssingfjord
Dag
3. Helleren i Jøssingfjord
Det røde huset som står i dag er satt opp rundt 1840. Det hvite huset antar vi er reist på 1700-tallet, men det kan være eldre. Antagelig har det vært fast bosetning (helårsbosetning) under Helleren siden 1600-tallet. Dalane Folkemuseum overtok eierskap og ansvar for husene i 2002, da Titania AS overdro dem til museet. (Kilde: Dalane folkemuseum)
Helleren i Jøssingfjord
Dag
3. Sogndalsstrand
Her gikk vi fra parkeringsplassen og gjennom hele bebyggelsen og tilbake.
På slutten av 1800-tallet hadde Sogndalstrand 20 butikker, 4 bakerier, skjenkestue, distriktslege, telegrafstasjon, skole, bank, postkontor, los, fengsel, kommunehus m.m. Utover på 1900-tallet hadde Sogndalstrand en negativ utviklingen. Vei overtok rollen som hovedferdselsåre, en rolle som sjøen tidligere hadde hatt. Handelssenteret ble flyttet fra Sogndalstrand og 3 km innover i dalen til Hauge i Dalane.
I begynnelsen av 1990-årene gikk Riksantikvaren inn med betydelige midler til restaurering av bygninger på stedet. Sogndalsstrand var det første kulturmiljøet i Norge som ble fredet.
Det lokale hotellet Sogndalstrand Kulturhotell består av åtte restaurerte trehus fra 1800-tallet. Foruten overnattingstilbudet omfatter hotellvirksomheten driften av en restaurant, et konditori og en landhandel som selger lokale produkter. Etter restaureringen ble Sogndalstrand et av Rogalands best besøkte reisemål.
Vi lot GPS-en velge raskeste vei hjem og det ble smale veier fram til E39 ved Helleland (og ikke om Egersund). Vi ble siste bil ombord i ferja fra Mortavika til Arsvågen og var hjemme litt før 15.30. Da hadde vi kjørt 444 km.
Sogndalsstrand
Meny og andre sider
Home