Bobil i 2021: Tur til Vestlandet, Trøndelag, Lofoten og Vesterålen
Vi reiste til Voss, Gudvangen, Aurland, Lærdal, Kaupanger, Bøyabreen, Olden, Loen, Stryn, Grodås, Norangsdalen, Hellesylt, Stranda, Tresfjord, Molde, Bud, Atlanterhavsvegen, Kristiansund, Orkanger, Brekstad, Råkvågen, Namsos, Trofors, Mosjøen, Mo i Rana, Polarsirkelsenteret, Fauske, Sortland, Nyksund, Vinje i Bø i Vesterålen, Stokmarknes, Svolvær, Kabelvåg, Leknes, Ballstad, Ramberg, Reine, Å i Lofoten, Nusfjord, Eggum, Henningsvær, Innhavet, Steinkjær, Værdal, Tronrheim, Røros, Lillehammer, Vøringsfossen, Kinsarvik. (Opplysninger
er hentet fra Wikipedia, brosjyrer, informasjonsmateriell og egne notater.)
NB! Denne siden er under arbeid og bildene har vi tatt selv
Besøkt av:
(sist oppdatert
25.06.21)
Del 1: Sandve - Stranda
Dag 1.
Etter frokost pakket vi i bilen og gjorde klar for reise. Vi satte på syklene og fylte vann. Vi kom oss avgårde 13.15 og kjørte E134 og fulgte rv13 videre forbi Odda og over Hardangerbrua. Det er lite trafikk. .
Mot Hardangerbrua
Dag 1.
Vi kjørte forbi Voss og vi ligger ved Nærøydalseva, på en rasteplass. Det er bare en tysk liten bil med taktelt i tillegg til oss. Vi kom hit ca kl 19 og har laget middag. Det er varmt og utetermometeret viser 24 gr.
Nærøydalseva
Dag 2.
Vi startet fra rasteplassen og kjørte til Gudvangen. Det var stille og rolig både i fjorden og på land.
Gudvangen.
Dag 2.
Deretter kjørte vi gjennom sentrum av Aurland. Videre stoppet vi i Flåm. Toget var tomt og ingen folk på perrrongen. En suvenirbutikk var åpen i tillegg til Flåm bakeri.
Flåm
Dag 2.
Vi kjøpte oss noe kaffemat og kjørte videre gjennom verdens lengste tunell Lærdalstunnellen til Lærdal. Her kjørte vi sakte gjennom sentrum og ned til ferja fra Fodnes til Mannheller.
Dag 2.
Neste stopp var Kaupanger stavkirle. Vi kjørte ned til kaien før vi snudde.
Dag 2.
Videre gjennom Sogndal og Skei til Bøyabreen. Bayabreen var en arm av Jostedalsbreen. Bayabreen var bratt og utsatt for ras. Nå eer den redusert og har lite blåis. Vi kjørte videre til Byrkjelo skulpturpark.
Her tok vi av E39 og fulgte FV 60 gjennom Utvik og Innvik til Olden. Her var vi inne på et Skogstad- utsalg og handlet litt. I Olden sentrum finnes bla Olden Fjordhotel, kafe, matvarebutikker, en lang rekke konfeksjonsutsalg og kai for cruiseskip.
Dag 2.
I Loen stoppet vi ved Loen Skylift. Det ble ikke noen tur opp i dag. Sky lift går 1000 meter nesten rett opp
Dag 2.
Fra Loen kjørte vi gjennom Stryn til Grodås hvor vi fant en plass for natten. Været har vært skiftende, men varmt 20 - 24 gr. Litt regn i kveld.
Dag 3.
Fra Grodås kjørte vi mot Norangsdalen. Norangsdalen er en sidevei før Hellesylt. Vi kjørte inn til det smaleste stedet.
Dag 3.
Høye fjell og deler av det som kalles Sunnmørs-alpene. Her var det også gamle støler Urastølen som var bevart. Vi snudde og kjørte tilbake igjen.
Dag 3.
Vi svingte ned i Hellesylt. Også her var det tilrettelagt for cruicebåter og turisme. Hellesylt ligger i enden av Sunnylvsfjorden, ikke langt fra den mer kjente Geirangerfjorden. Hellesylt ligger under en konstant trussel av at fjellpartiet Åkernesremna på 90 millioner kubikkmeter skal rase ut i fjorden og skape en flodbølge som vil ødelegge store deler av bygda. Staten bevilger flere millioner kroner årlig til overvåkning av fjellpartiet, som har en stadig økende akselerasjon mot utrasning.
Oppe på veien var det laget et utkikkspunkt hvor vi kunne se ut over fjordene. En del av veien til Stranda var lagt i tunell.
Dag 3.
Stranda kommune er kjent for industri, og kanskje spesielt innen næringsmiddel og møbel. Store bedrifter som Orkla Foods Norge (tidl. Stabburet), Grilstad, Langlo, Ole Ringdal, Slettvoll, Norsk Sjømat, og Ekornes (inntil 2009) har tilhold her, i tillegg til et stort antall mindre bedrifter.
Orkla produserer all sin frossenpizza ved bedriftens to anlegg på Stranda. Siden 1979, har over 500 millioner Grandiosa og Big One i forskjellige varianter rullet ut av de to fabrikkene. Siden 2015 har det også blitt produsert lefser ved anlegget i Svemorka. Vestlandslefsa og Li-klenning produseres der.
Vi tok ferga fra Stranda over til og kjørte videre til Tresfjord. Vi tok ferga videre fra Vestnes til Molde. Og fulgte skiltene mot Bud og nasjonal turistveg. I Bud tok vi inn på Plusscamp Bud. Her har vi lagt en gang før.
Del 2: Stranda-Brekstad
Dag 4.
Det regnet i natt. Og det kom lett regn utover dagen. Vi kjørte Atlanterhavsveien fra Bud. På samme måte som sist vi var her, var det nesten vindstille og blankt hav. Vi stoppet og gikk rundt en fjellknaus på yttersida. Atlanterhavsveien forbinder Averøy med fastlandet over øyer, holmer og skjær ved hjelp av 8 bruer over en strekning på 8274 meter. Byggingen av veien var en stor utfordring. Vegarbeiderne opplevde hele 12 orkaner under byggingen av Atlanterhavsveien før den ble åpnet i 1989.
Atlanterhavsveien har status som nasjonal turistveg.
Dag 4.
Så gikk turen til Kristiansund, Orkanger og Brekstad.
Dag 4.
På Brekstad besøkte vi Austråttborgen, som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656. Gården er en av Norges eldste stormannsgårder. Borgen har vært gjennom flere bygge- og omformingsstadier i løpet av de kanskje 800 år den har eksistert. De av eierne som særlig antas å ha satt sitt preg på Austrått er Ingerd Ottesdatter, kansler Ove Bjelke, lagmann Abraham Dreyer, slekten Holtermann og godseier Johannes Heftye. Borgen er siden helt bygget rundt en kirke som antas å være eldre enn resten av steinbygningen.
Dag 4.
Vi passerte en kopi av "Pelle Politi".
Vi stoppet på en parkeringsplass ved Krinsvatnet og spist middag og overnattet.
Del 3: Brekstad - Mo i Rana
Dag 5.
Vi stod opp kl 7 og kom oss avgårde 8.30. Vi kjørte til Rakvågen. Råkvågen er et tettsted med 227 innbyggere per 1. januar 2020, og er omtalt i boka Vakrest i landet utgitt for Norges Turistråd (nåværende Innovasjon Norge) i 1991 som et av Norges tyve best bevarte tettsteder. Hovedgrunnen for en relativt stor turisme er at Råkvåg har den lengste bryggerekka utenfor byer i Norge i tillegg til at Råkvåg ligger i det som en gang var et av landets beste fjorder for sildefiske, nemlig Stjørnfjorden.
Vi kjørte videre til Namsos. Lange strekninger uten en bil. Flott landskap med mye markblomster.
Dag 5.
Vi kjørte videre nordover. På veien gikk 2 elger som forsvant inn i skogen. Vi passerte skiltet med "Nord-Norge" da vi kjørte inn i Nordland.
Dag 5.
E6 var fin, men lange strekk med dårlig dekke. Lenger nord var det en lang parsell med ny veg og fartsgrense 90 kmt.
Dag 5.
Vi stoppet i Trofors og parkerte på en parkeringsplass.
Dag 6.
Vi våknet til flott vær. Vi kjørte mot Mosjøen. Her gikk vi i Sjøgata og kikket på husene. Sjøgata med trehus og -brygger er fra 1800-tallet. Mosjøen er den eldste byen på Helgeland, Sammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften.
Dag 6.
Det var ingen som tok ziplinen mens vi var der.
Del 4: Mo i Rana - Bognes
Dag 6.
Vi kjørte videre til en utkikksplass mellom Mosjøen og Mo i Rana. Her hadde vi vært før. Det er flotte nye veger og mye 90 kmt.
Dag 6.
Vi kjørte ikke ned til Mo i Rana, men fortsatte mot Polarsirkelsenteret. Langs vegen så vi 2 reinsdyr. De kom for brått på til at vi fikk tatt bilde. Polarsirkelsenteret var ikke åpnet for sommeren.
Dag 6.
Vi kjørte videre til bobilparkering på Fauske. Været er vekslene med sol og skyer og temp på mellom 16 og 22 gr.
Dag 6.
Skulptur i regi av Skulpturlandskap Nordland. Per Barclay sin skulptur "Uten tittel" i Fauske kommune. Skulpturen består av tre elementer: et 250 år gammelt båtnaust hvor bygdemuseet oppbevarer flere av sine båter og to steinblokker i Fauskemarmor. De to steinblokkene hviler på aluminiumskonstruksjoner og er plassert utenfor naustet i fjæra.
Del 5: Vesterålen
Dag 7.
Vi kjørte fra Fauske og tok ferjen fra Bognes til Lødingen. Vi stoppet i Sortland og handlet litt. Vi kjørte til Nyksund. Det var dårlig vegdekke og asfaltarbeider. Den siste delen ut til Nyksund var en smal og humpete grusveg.
Dag 7.
Det var forbudt for bobiler og campingvogner å kjøre helt fram, så det var en parkeringsplass og lenger ute var det en bobilparkering. Det var to biler utenom oss. Vi gikk inn til Nyksund. Nyksund var på begynnelsen av 1900-tallet det nest største fiskeværet i Vesterålen. Nærheten til fiskefeltene utenfor Vesterålen gjorde stedet til et attraktivt fiskevær. Etter 2. verdenskrig ble nærheten til fiskefeltene mindre viktig, da ny teknologi i form av motorer og større båter ble tatt i bruk. Havna i Nyksund ble for lita, og tettstedet Myre tok over som viktigste havn i området. Fiskeværet ble avfolket, og etter at de siste fastboende hadde fått fraflyttingstilskudd fra staten, var Nyksund omtrent helt fraflyttet rundt 1970. Nyksund ble en spøkelsesby. I 1980- og 90-årene kom tyske studenter til Nyksund, og skapte ny aktivitet på stedet. Etter hvert ble stedet populært for tilreisende kunstnere og turister. I dag har Nyksund noen få fastboende og tilbud gjennom hele året. Flere av de gamle bryggene i fiskeværet er i ferd med å bli restaurert.
Dag 7.
Vi kjørte tilbake og ut til Vinje i Bø i Vesterålen.
Dag 7.
Vi parkerte i Vinje båtforeningen. Her var vi eneste gjest.
Dag 7.
Så gikk vi tur opp til bygdemuseet og kikket på «Mannen fra havet». Bø er eventyrkommunen. Bø museum ved Vinjesjøen handler derfor om sagn, eventyr og muntlig fortelling. Like ved museet står skulpturen «Mannen fra havet» og ei friluftsutstilling med foto av de 35 skulpturene i regi av Skulpturlandskap Nordland.
Dag 7.
Vi var oppe til midnatt og gikk opp til «Mannen fra havet" og så etter midnattsolen. Det var en det skyer, men sola skinte gjennom skydekket. Bildet er tatt kl 24, midt på natten.
Dag 8.
Det regnet og blåste i natt. Det ristet i bilen, så jeg sto opp og snudde bilen opp mot vinden. Vi sov til litt over 9. Vi pakket og kjørte til Sortland. Her la hurtigruta til kai. Det var solformørkelse og solen var framme, men det var vanskelig å få et godt bilde. Sortland er navnet både på kommunen og stedet – også kalt «Den blå byen», da byen litt etter litt blir blåmalt. Men framfor alt er Sortland region- og handelssentret i Vesterålen, hvor det er forretninger og spisesteder av alle slag, gallerier, foto- og kunstutstillinger, og kulturhus.
Dag 8.
Vi kjørte videre over Hadsel bru til Stokmarknes. .
Dag 8.
Hurtigrutemuseet var fortsatt stengt. Tettstedet Stokmarknes har 3 445 innbyggere per 1. januar 2020, og ligger på Hadseløya. Stokmarknes fikk bystatus ved nyttår 2000. Byen er en av de to eneste byer i Vesterålen (sammen med Sortland). Byen er hurtigrutas hjemsted, og ved hurtigrutekaia ligger Hurtigrutemuseet. I tilknytning til museet ligger den gamle hurtigruta MS «Finnmarken» på land og utgjør et av flere landemerker.
Del 6: Lofoten
Dag 8.
Vi kjørte videre til Melbu hvor vi tok fergen til Fiskebøl. Vi fortsatte til Svolvær. Vi syklet rundt i byen før vi laget komle til middag. Vi står på Svolvær bobilcamp. Her er 10-12 bobiler. Her er Svolværgeita.
Dag 9.
Det regnet i natt og det fortsatte med byger. Vi kjørte til Kabelvåg hvor vi så oss om i sentrum. Vi kjørte til akvariet hvor vi gikk inn. Det var et lite, enkelt akvarium, men det var koselig og verd et besøk. Her er torsk og sei.
Dag 9.
Vi fikk se når de matet seler.
Dag 9.
Vi fikk se når de matet oter. Det var en del folk der.
Dag 9.
Vi gikk utenfor museet som var like ved. Så kjørte vi til Leknes og handlet. Leknes er sammen med Svolvær en av to byer i Lofoten. Tettstedet Leknes har 3 599 innbyggere per 1. januar 2020. Vi kjørte videre til Ballstad. Ballstad har nok vært fiskevær i kanskje 1000 år, og stedet er fortsatt et aktivt fiskevær med en betydelig fiskeflåte, flere fiskemottak, og har også mekanisk verksted. Vi fortsatte til Ramberg som er kommunesenter i Flakstad kommune.
Dag 9.
Vi kjørte til Reine og Å. I Å gikk vi ned til tørrfiskmuseet.
Dag 9.
På veiene har vi nesten vært alene. Det er svært lite bobiler.
Dag 9.
Vi kjørte videre og stoppet på Ramberg Gjestegård. Det er bare 5 – 6 andre bobiler, men hyttene ser ut til å være godt belagt.
Dag 10.
Vi kjørte til Nusfjord. Her har vi vært før. Vi gikk ikke inn, men kikket rundt og tok bilder.
Dag 10.
Eggum neste stopp. Siste del av vegen var grusveg og 40 kr i bompenger. Vi parkerte ved bobilparkeringen hvor det sto 3 bobiler. Markus Raetz’ skulptur «Hode» på Eggum i Lofoten Skulpturen består av et hode på en steinsøyle.
Dag 10.
Hodet står fast på søylen, men likevel ser det ut som det snur seg opp-ned etter hvert som vi beveger oss rundt skulpturen. Skulpturen står ca 1 km fra parkeringsplassen. Været var fint og vi gikk ut.
Dag 10.
I Henningsvær parkerte vi og gikk til klatrerkafeen og bestillte bacalao, noe vi har gjort to ganger før. I kafeen var det mye folk. Bacalaoen var spicy, men god. Vi gikk gjennom byen. Der var det to hornorkester som spilte. Det var mye folk på torget.
Del 7: Bognes - Røros
Dag 10.
Vi kjørte mot Lødingen og tok ferja over fjorden. Vi kjørte til Innhavet bobilparkering. En flott bobilparkering ved sjøen. Og så begynte det å regne.
Dag 11.
Det regner og vi pakker for å kjøre sørover. Det blir en transportetappe i regnværet. Vi stoppet med helleristninger, men de var vanskelige å se.
Dag 11.
Vi svingte inn på Polarsirkelsenteret, men på grunn av kraftig regn og kaldt tok vi bilde fra bilen.
Dag 11.
Over Saltfjellet viste termometeret + 4 gr. I dag møtte vi mange bobiler på vei nordover. Det var mye trafikk. Vi fortsatte til Mo i Rana Camping. Her skinte sola da vi kom.
Dag 12.
Vi kjørte ned i sentrum av Mo i Rana. Og så videre sørover. Det er vekslende vær med regn, sol og vind. I dag ser vi flere bobiler på vei nordover.
Dag 12.
Vi stoppet ved en bruktbutikk og handlet litt. Vi kjørte til Steinkjær. Og der kjørte jeg litt feil. Vi fortsatte til Værdal og tok inn på en bobilparkering og står sammen med en annen bobil. Det er plass til 60 her.
Dag 13.
Bobilparkeringen er på Rinnan, en gammel militærleir. Vi bestemte oss for å kjøre til Trondheim. Det regner og det er meldt regn til i kveld. Vi brukte ca 1,5 time. På bobilparkeringen i Trondheim var det god plass. Vi ligger nær sentrum.
Dag 13.
Vi tok fram syklene. Så kledde vi på oss regntøy og syklet til Rockheim. Rockheim er det nasjonale museet for populærmusikk. Rockheim skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Rockheim ligger på Brattørkaia i Trondheim. På grunn av ekstra tiltak og coronautbrudd er det meste stengt.
Dag 13.
Vi syklet langs Nidelven til Nidarosdomen. Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke, i Trondheim er Norges mest sentrale kirke i kraft å være Olav den helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom.
Dag 13.
Derfra var det ikke langt til Bakklandet. Bakklandet var Trondheims første forstad, og den første bebyggelsen på Bakklandet kom midt på 1600-tallet. I Dag er det Restauranter og kafeer med uteservering, parker og friområder, og en og annen designbutikk.
Dag 13.
Nidelva
Dag 13.
Den gamle bybrua over Nidelva til Bakklandet.
Dag 14.
Vi kjørte mot Røros. I dag er det oppholdsvær. Vi kjørte forbi to kirker: Haltdalen kirke ble ferdig bygget i 1881 og har 300 sitteplasser. Haltdalen nye stavkirke stod ferdig sommeren 2004. Den ble plassert mellom hovedkirka og den gamle kirkegården i Haltdalen. Den tilhører en egen stiftelse og har 45 sitteplasser.
På Røros tok vi inn på idrettslagets bobilparkering.
Dag 14.
Kobberverket på Røros ble etablert i 1644.
Deler av bygningsmiljøet på Røros ble fredet allerede på 1920-tallet. Røros kirke (i bakgrunnen) er Norges femte største kirkebygg og regnes blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonen og et av landets viktigste kulturminner.
Dag 14.
Det var selve bergstaden og den spesielle trearkitekturen som i 1980 ble innskrevet som verdensarv.
Dag 15.
Vi kjørte mot Lillehammer for å treffe noen venner.
Vi passerte Tolga hoppanlegg. Anlegget består blant annet av en 10 meter, en 20 meter, en 40 meter og en 60 meter bakke.
Dag 15.
Gjennom Alvdal hvor vi var innom Ludvik og Soland på museet.
Dag 15.
Over Rondane og Venabygdsfjellet i fint vær. GPS-en ledet oss feil på Lillehammer, men vi fant campingplassen til slutt.
Dag 16.
Vi sov godt på Lillehammer Camping.
Dag 16.
Vi kjørte over Hardangervidda. Det var sol og flott.
Dag 16.
Ved Vøringsfossen stoppet vi for å gå den nye trappebrua.
Dag 16.
Brua har en spennvidde på 47 meter, og har 99 trappetrinn. Høydeforskjellen mellom brusidene er 16 meter. De syv brudelene er heist på plass med kran og montert sammen på plassen. Heile gangbrua er bygget i stål, og sikret med solide fjellsikringsbolter. Det pågår fortsatt arbeider ved brua, men den var åpen for bruk.
Vi stoppet først ved Buvik gard, men der var det ingen biler. Vi kjørte videre til Mikkelparken feriesenter. Og overnatter til i morgen.
Dag 17.
Det regnet i natt og da vi våknet. Mange skulle i Mikkelparken. Med regntøy og spenning og forventninger gikk barn og foreldre mot parken kl 10. Etter frokost kjørte vi hjemover. Her er det mye vann i Langefoss.
Da vi kom hjem hadde vi kjørt 4449 km.
Meny og andre sider
Home