Fuerteventura - en del av Kanariøyene Besøkt av: (sist oppdatert17.01.10 )	Inntrykk fra vår tur i november 2009 (Opplysninger er hentet fra brosjyrer, informasjonsmateriell og egne notater.) NB! Denne siden er under arbeid og bildene har jeg tatt selv (unntatt ett som er hentet fra apollo.no)
Kart Kanariøyene og Fuerteventura	Vi bestillte en spesifisert tur for 14 dager av Apollo. Vi skulle bo i Costa Calma på hotell Morasol. Et rom med havutsikt.
Lanzarote, Tenerife, Gran Canaria
	Costa Calma  ligger ca 1 time med buss sør for flyplassen.  Iflge Apollo sin hjemmeside skal dette være  utsikten.  (Foto: Apollo) Costa Calma ble bygget rundt en liten landsby kalt Cañada Del Rio, "Costa Calma" betyr "stille kyst",Byen Costa Calma består av ferie leiligheter, leiligheter, hoteller, kjøpesentre og restauranter, og er således et rent feriested, bygd fra ca 1970.  I Costa Calma, finnes det en rekke kjøpesentre (Centro Comercial), som er spredt over hele byen. I kjøpesentrene finner du en blanding av restauranter, supermarkeder og andre butikker (suvenirer, klær, drugstores, osv.).
	Og her er det vi så. Jo vi ser havet der ute, og det var et greit hotell Vårt termometer viste om dagene mellom 23 og  30 grader i skyggen. Da har det vært godt med skygge på terassen. Vi har morgensol som er herlig ved frokostbordert.
	Her er Morasol sett fra veien På baksiden ligger resepsjonen. Der er også butikk og restaurant. Vi spiste på restauranten en kveld, men ble ikke imponert. Butikken er liten, men har bra utvalg og kan anbefales.
	Byens største attraksjon, og trolig den viktigste grunnen til å besøke Costa Calma, er den store, stille bukten med sin rene sandstrand. Bukta er om lag 1,5 km lang og ligger i sentrum av byen.Flott strand
	Vinden er nok noe som kjennetegner Fuerteventura. Her avholdes VM i brettseiling hvert år. For oss som oppholder oss mest på land, kan vind og sand noen ganger føles ubehagelig. Men i utkanten av stranden, opp mot hotellene vokser buske som gir ly for  vind og flyvesand.
	Og slik ser det ut fra havet og mot land. Det gule i midten er Morasol hvor vi bodde. Rundt 1970 ble de første husene bygd langs Costa Calma. Før det var landskapet ubebodd og ørkenaktig. Siden 1984, da den humpete veien til Morro Jable var asfaltert, har turismen utviklet seg raskt. Fra denne tiden har mange hoteller og feriesteder leilighet blitt bygget.
	I Aschehougs reisehåndbøker "God tur til Lanzarote og Fuerteventura" står det bare en linje om Costa Calma: "Det lite sjarmerende feriestedet Costa Calma ligger ved den ene enden av stranda." Hva skal til for at et sted skal være sjarmerende?(fortryllende, bedårende) Vi vet ikke helt, men vi har ikke opplevd noen steder med så fine strender, hvor folk går hele tiden. Det er få som bader når bølgene blir store. Vi har heller ikke opplevd så fint vær sammenhengende som her. Det er ikke vanskelig å finne hva som skiller dette stedet fra andre: Strendene, det flotte været, ro og fred.
	De andre ferierende her er tyske. "Alle" snakker tysk, i gatene, på hotellene, på butikken, i restaurantene. Vi har ingen statistikk men ca 9 av 10 var tyske. En annen ting er nudistene. De finnes på alle strendene. Men minst i sentrum  og mest i viker som er merket playa natural. Et lite nett beskytter litt mot vinden og sanden. Men det var ikke mange som benyttet solstolene.
	I sentrum vokste en frodig alle med pinjetrær. Dette er spesielt,fordi det er skjelden regn på Fuerteventura. Disse trærene holdes i live med kunstig vanning.
	Og så er det alltid et marked i nærheten. Det tiltrekker seg folk. Vi gikk dit onsdag. Litt pruting og litt handel ble det.
	Ved en klippe på stranden oppdaget  vi ekorn. De kom ned og spiste av hånden
	Og så noen vadefugler. Se hvor godt skjult de er.
	Så gikk vi til den store Playa de Sotavento stranden hvor verdensmesterskapet i vindsurfing avholdes hvert år. Standen er 30 km lang.
	Her ble det surfet og både de som kunne surfe og de som ville surfe kunne øve seg. Det var mange som øvde seg på land.
	Vi tok bussen til Morro Jable og Jandia. Her slutter den store og lange stranden.
	Langs stranden fra Morro Jable til Jandia er det en ny og flott strandpromenade.
	I fiskehavnen i Morro Jable kom fiskerne inn med dagens fangst til fiskemottaket.
	Så er vi tilbake i Costa Calma. Vi ser de 50 små vindmøllene som gir oss strømmen vi trenger
	Spisesteder er det ikke så mange av - men av de vi har testet er Mamma Mia uten tvil den beste. Vi ser alltid etter et sted det er mye folk.  Ellers er det en del spennende og gode frukter. Vi falt for kakis - en frukt som vi også fikk i hermetiset utgave til dessert. Ellers er pære, appelsin, banan og tomater god frukt/grønnsaker.
	Så leide vi bil en dag. Kjørte rundt hele øya. Vi kjørte bare på hovedveier, asfalterte, Vår leiebil var det ikke tillatt å bruke på grusveier. Når vi skal velge steder å se på en dag, la vi en kjørerute selv. Vi leste og kjøpte et godt vegkart. Fuerteventura er en stor ørken, med fjell hvor det er lite eller ingen vegetasjon.
	Vi besøkte Pajara - en flott gammel kirke. I stedet for inngangspenger til kirken, så var det en automat hvor vi kunne putte på 1 € for å få lys. Og det er flere gamle kirker som er verd et besøk. Vi var også i Betancuria, den gamle hovedstaden.
	På veien er det et fantastisk utsiktspunkt, en kafe "Morro Velosa" like i nærheten av to store statuer av noen vikinger. Den dagen vi var der var det noe dis, slik at sikten ikke var den beste.
	I Tiscamanita ligger en av to aloverafabrikker på Fuenteventura. Vi ble godt mottatt på familiebedriften. Og litt handel ble det selvsagt... Alovera kommer fra en liljeplante og er i slekt med løkplanten. Det er ikke en kaktusplante som mange tror!! Saften fra planten kan brukes med helbredende virkning både innvortes og utvortes.
	Vi passederte flere gamle, men restaurerte vindmøller. Her i Tiscamanita.
	Vi var innom Lajares. Her er det en broderiskole. Butikkene her selge flotte broderier, men prisene var høye. Så gikk turen til Cotillo, en liten fiskerlandsby mot nord-vest. I dette området er strendene hvite. Det ser ut til at turismen også er på vei hit. Her er det fiskerestauranter med god mat.
	Neste stopp var Corralejo. Feriested, fiskerby, ferjested med forbindelse blant annet til Lanzarote.  På vei sørover igjen på østkysten er Las Dunas, nasjonalpark med hvit sand og store hvite sanddyner og strender.
	Porto del Rosario er hovedstaden. Her er det  kjøpesenter og vi kjørte innom for å handle noen gaver. Ca 10 km sør for hovedstaden besøkte vi landsbyen Caleta de Fuste. Her er fra gammelt en fiskerlandsby, men store fine seilbåter har nå tatt over plassene. Vi spiste på en restaurant like ved piratskipet  og båten som går ut til delfinene. Vel.. vi er ikke kresne på maten, men stemningen, utsikten og atmosfæren var det mest positive her.
	Da vi kom til Gran Trajal var de begynt å bli mørkt,, så det var vanskelig å ta bilder. Etter en tur til Jandia hadde vi kjørt 300 km på ca 11 timer. Da hadde vi sett "hele" Fuerteventura - i alle fall det meste som kan nåes fra asfalterte veier. Hvis jeg hadde leid jeep så hadde jeg tatt turen til "Villa Wnter" i den lille landsbyen Cofete og sett det høyeste fjellet på Fuerteventura  Pico de Zarza som er 807 meter. I tillegg hadde jeg tatt turen til vraket av "American Star",
	Og siste kvelden ble det en ekte Spansk rett Paella. Vi trivdes godt på Fuerteventura og kommer tilbake hit for en fin , varm, avslappende ferie!
Til forsida